Vi fant oss en helt OK (type minus) campingplass, og tok en kveldstur til The Green Lake og The Blue Lake, som laa ved siden av hverandre, og skulle vaere et vakkert skue... Saa veldig forskjell paa fargen i vannene var det vel ikke, men vi fikk oss en fin tur rundt The Blue Lake, og fikk bada og laga middag der.
Neste dag fikk Josefine og Ingunn en flying start, da vi provde ei stor sovepose-ronse som het Swoop. Vi ble heist opp til 40 meter, og matte trekke i ei snor som gjorde at vi suste mot bakken og opp paa andre sida. Artig, artig!

Etter dette dro vi til en park der det var masse varme gjormehull, et par geysirer og et kokende vannhull. I tillegg var det mye informasjon om maoriene, som er urbefolkningen paa new zealand. Fikk se de danse og rekke tunge, og folte oss som skikkelig turister...

Vi syntes det var nok med ei natt i Rotorua, saa vi kjorte videre sorover til Taupo. Paa veien stoppa vi ved en varm kilde inni skogen, en saann ikke-turistifisert en... Dessverre var det veldig varmt i vaeret, og kokende varmt vann, saa det frista ikke noe aa dukke seg der. Men goy aa ha opplevd det!
I Taupo fant vi en gratis campingplass, som laa rett ved ei elv. Vi var en tur i Taupo sentrum og spiste middag, og Randi Marlene kom i prat med en veldig snakkesalig mann som hadde reist i nesten hele verden, og villig fortalte om alt han hadde sett og opplevd. Etter hvert syntes Josefine og Ingunn at det fikk vaere nok prat, og vi fikk med oss Randi Marlene og dro tilbake til campingen, og tok et forfriskende bad i elva.
Saa er vi kommet helt til i dag! Og i dag har vi kjort laaangt. Hvertfall i forhold til det vi har gjort til naa. Vi er nesten i Wellington, som er helt sor paa nordoya. Det var imidlertid ikke saa lett aa skulle finne campingplass i Wellington fant vi ut, for der skal det vaere ACDC-konsert i helga, og hele NZs befolkning valfartet i ettermiddag til byen. Vi fant heldigvis ut av dette foer vi kom dit, saa vi bare sover paa en camping litt lenger nord. I morra skal vi nok utforske hovedstaden, og etterhvert faar vi oss en fergetur over til soroya.
Vi er fremdeles gode venner, noen kjenner det litt paa kroppen etter mange netter i telt, men vi er klar for nye eventyr! Vi foler oss ikke lenger som bleikfiser, og begynner aa bli vant til kiwikulturen.
Ja!