Forsinket strikkhopp rapport fra flaksende Josefine

Noen ganger sier man ting uten egentlig aa ha tenkt saa mye over hva det er man egentlig begir seg ut paa. Noen kunne f. eks sagt: "Strikkhopping det ser goy ut! Det skal jeg prove!" Jeg har laert aa passe meg for hva jeg sier rundt Randi Marlene, som har hukommelse som en elefant.

Hoppe i strikk det skulle jeg gjore. Hele natten for dette "bungy" hoppet laa jeg aa grudde meg. Stedet der det fryktignytende skulle skje var byen Taupo i New Zealand. (Jeg vet det er evigheter siden, men som mange av dere vet er jeg en smule treig). 47 meter, med hode forst, ned i en elv. HJELP!! Jeg tror kanskje at jeg "grudde fra meg" den natten i teltet. For neste morgen var jeg ganske saa rolig, sett bort i fra sommerfuglene i magen. De "bungy" folkene hadde et tilbud der de som hoppet for elleve fikk en bedre pris. I et forsok paa ikke aa kaste bort, eller hoppe bort, saa alt for mye penger troppet vi opp klokka ti.
Litt smaa kvalm og forvirret vimset vi inn paa stikkhopp kontoret. Etter noen forferdelige sekunder paa vekten (det var jo rett etter jul!) satt jeg plutselig og pratet med en profesjonell "bungy man". Naa var jeg helt rolig, ganske apatisk faktisk, for det som skulle til aa skje. Jeg var flink jente og gjorde som strikkhopp mannen sa: Gaa til kanten, ikke se ned, se i kameraet og hopp paa tre.
Det hadde kanskje vaert paa sin plass aa gitt fra seg et par hyl naar man faller hodestups ned i avgrunnen, men det er ogsaa synd aa forstyrre de stakkars fuglene paa det naerliggende fugleresservatet, fiskene i elven, de tyske turistene som spiser frokost osv... Dessuten er jeg elendig til aa hyle, det er ikke helt min greie. Det ble heller et lite diskre "wiiiiiihiii!!". Etter aa ha dinglet litt i lose luften ble jeg hentet i baat av en fyr som var fryktlig irritert paa "dumbass" Ingunn fordi hun satt paa rekkverket og tok bilder.
Det var artig nok aa hoppe og turen opp til kontoret var fin, men alt i alt maa jeg si at aa hoppe i strikk er ganske oppskrytt og dyrt. Savnet kriblingen i magen! Glad jeg har gjort det, for naa trenger jeg aldri aa gjore det igjen!