Aa Vestland, Vestland naar eg ser deg slik....

(Denne delen folger etter Randi Marlenes beretning om vaar fabelaktige bil, den bare kommer litt senere, siden alt hennes arbeid ble slettet braatt og brutalt...)
1.februar
Ja, omsider kunne vi gjoere et nytt forsoek paa aa naa The Westcoast, og for aa komme dit valgte vi aa kjoere den vakre veien via Arthur's Pass. Vi saa aldri Arthur, men vi saa masse anna fint! Det var fjell, det var stilige steiner, det var elver (de var riktignok ganske uttoerka naa, siden det ikke har regna paa lenge i omraadet), og det var sauer, masse sol, traer med roede blomster og en haug av gamle fine veteranbiler paa vei over fjellet! Oioioi, det er nesten saa man mister pusten... Men slapp av, vi klarte oss! Vi hadde et stopp i Arthur's Pass Village rundt kl 12 for aa spise en ordentlig frokost/lunsj, men det ble vel egentlig en skikkelig middag. Heftig hamburger og pai som gjorde mycket vondt i magen der og da, og som holdt sulten paa avstand resten av dagen! Randi Marlene satte seg villig bak rattet for aa kjoere videre over fjellet (hun blir visst aldri lei), og Ingunn kunne nyte utsikten og knipse bilder i farta. Det gikk ganske saa fort aa komme seg til vestkysten, og vi kjoerte litt norover til Charleston, for der skulle vi nemlig paa eventyr neste dag!

Vi fant oss en camping i naerheten av sjoen, og satte kursen mot stranda saa fort vi kunne. Det er skikkelig varmt her, og straalende sol, og det var vi ikke forberedt paa. (Det regner alltid pa The "Wetcoast", ifolge reiseboka mi) Vi har hatt mange svette oyeblikk i bilen, hvor vi har lengtet etter bolgene... Men det var ikke den beste badeplassen vi har vaert paa, for det var litt skummelt med store bolger, strom og fjell. Vi vassa litt, og fikk store boelger slengt over oss, saa vi ble hvertfall blaute. Paa kvelden gikk vi en tur til en fin utkikksplass, hvor vi saa solnedgangen. Og saa tenkte vi at naa er den paa vei opp hos dere! Snodige tilstander...
Og apropos det: Stjernehimmelen er fascinerende her. Eneste kjentmann er Orion, og han er paa hodet. Men det funker fint naar man ligger paa ryggen. De andre stjernene er helt ukjente for meg...

2. februar
I dag har vi vaert paa Underworld rafting! Det hoertes ut som det skulle vaere "very very actionful", og vi hadde store forventninger. Men akkurat selve raftingen var ikke noe aa skryte av. Rafting blir et kraftig ord. Jeg vil heller beskrive det som "underworld sightseeingtour with a bathring". Men det var mye vi fikk se paa vaar vei, og det var imponerende nok! Foerst ble vi frakta med minibuss til et lite tog (gammelt gruvetog som er restaurert litt tror jeg - Charleston var en gang en stor by med ca 30 000 innbyggere pga av gullgruvedriften, og skulle egentlig bli hovedstad i landet, men saann gikk det ikke, saa naa bor det bare 150 mennesker der)
Toget tok oss videre et par kilometer, og vi kom til et sted ved elva hvor vi skifta til vaatdrakter, og saa gikk vi et stykke opp til grottene. Vi gikk innover i grottene, og saa masse stilige formasjoner som hang fra taket, eller langs veggen, og etterhvert fikk vi ogsaa se glowworms. Det er noen larver som har selvlysende avfoering, for aa si det pent. De henger i taket i grottene, hvor det renner vann under, og det var kjempestilig aa se paa naar vi skrudde av hodelyktene! Som en stjernehimmel. Den praktiske grunnen til lyset, er for at mygglarvene som blir klekka i elva skal tro at det er en vei ut av grotta, og saa gaar de rett i noen klissete traader og blir spist av larven. Fint for oss, for det er vel nok mygg i verden - hvertfall her! Vi kloer og vi kloer...
Naar vi kom til elva, var det bare aa sette seg i baderingene og padle seg gjennom grotta. Ikke noe strom i den elva virka det som. Og siden det ikke hadde regna paa lenge, matte vi baere baderingen noen partier ogsaa. Det var fint aa padle under en stjernehimmel av baesj da!
Saa kom vi ut i friluft igjen, og fikk hoppe og stupe litt med badering, og rafte utfor et par smaa stryk, og saa var det bare aa gaa i land og vrenge av seg vaatdraktene, foer vi tok toget tilbake.
I ettermiddag har vi kjoert litt lenger nord, bare for aa fylle bensin paa bilen vaar, fordi tanken nesten var tom, og det ville ikke holdt til neste bensinstasjon sorover. Men her var det gratis internett paa biblioteket, saa det var jo bra.