Naa var det kanskje paa tide aa skrive litt paa bloggen igjen! Vi har ikke hatt saa masse tilgang paa internett de siste par ukene... Det er ikke saa lett aa skulle skrive om to opplevelsesrike uker uten aa skrive saa langt at det blir kjedelig, derfor prover jeg meg paa en liten stikkordsoppdatering: (Bilder faar vi legge ut i Perth, for minnekortleseren min har tatt seg en tur paa egenhaand tror jeg...)
- sondag 7.feb kom vi til Nadi, og dro rett til Robinson Crusoe Island
- det er varmt!
- vi dro paa snorkleturer (vi saa masse fine fisker, Josefine og Randi Marlene saa hai, Josefine kyssa nesten en hai, ifolge han ene guiden, Ingunn saa skilpadde, og det gjorde de andre ogsaa...)
- det er varmt!
- vi bada masse, men det er ikke stas aa bade naar det er lavvann...
- vi fikk drikke kokosmelk rett fra notta, og spise innholdet saa klart (Bolla klatra opp som en apekatt i palmene og slo de ned til oss)
- det var fint aa ligge i hengekoyer i skyggen og slappe av!
-imponerende danse-, machete- og flammeshow
- 4 netter paa oya var nok, vi dro til Nadi og sov paa en fint og billig hotell ei natt
- saa dro vi paa ei ukes oyhopping i Yasawa-oygruppa
-fantastisk fint og eksotisk!!
-varmen gjor oss altfor slappe, dermed gikk planene om toppturer og oppdagelsesferder i vasken
- vi orket to ting: bade og ligge i hengekoye...
- alt annet gjorde oss svett! (utrolig aa bli svett av aa skifte til nattoy, eller gaa paa do!!)
- Randi Marlene bare elsker naar svettedraapene sildrer nedover ryggen!
- vi var paa 4 forskjellige steder, en eller to netter hvert sted, og fikk se underholdning(dans og sang) av varierende kvalitet
- farvelsangen "Isa lei" er vaar favorittsang, og vi prover aa laere oss teksten og de forskjellige stemmene
- vi har snorkla masse, og Ingunn har provd saa godt hun kunne aa ta fine fiskebilder
- vi har vaert paa lokal gudstjeneste i en av landsbyene, en spennende opplevelse!
- men hvorfor maa det vaere saa umenneskelig varmt da??? (vi har visst kommet i den varmeste maaneden, bra timing...)
- vannet skal vaere avkjolende, ikke saann at man brenner seg paa beina.
- men: veldig fint med battur for aa se solnedgangen, hvor vi kjorte en liten guidet tur og stoppet litt ved Blue Lagoon (luksusresort), saa vi kunne hoppe i havet hvis vi ville. Ingunn var saa lur og hadde badetoyet paa, saa hun lot seg ikke be to ganger!
- vi fikk ogsaa se stedet Britney Spears var paa bryllupsreise, og det er helt klart det storste vi har opplevd i hele vaart liv. Jeg (Ingunn) er overbevist om at Britney var der fortsatt, saa naa kan jeg si at jeg har mott henne. Jau... Det e saann som ungdommen lika....
- ogsa har vi smakt masse lokal mat, bl.a. sjogresspudding, kasava, blekksprut, muslinger og fisk som har kyllingkonsistens
- vi har snakket og dromt litt om mors kjottkaker innimellom
Kort oppsummert:
Livet paa Fiji-oyene har vaert avslappende og fint, eneste bekymring er om vi faar en kokosnott i hodet. (det kan umulig vaere saerlig bra)
Her paa Fiji gaar det i "Fiji-time", ting tar tid, og tid er stort sett ingen mangelvare. Saaklart har vi blitt preget av dette. "Er det torsdag eller fredag i dag?, eller vent, kanskje det er onsdag... jaja, samme det". I forrigaars tok vi oss god tid fra baaten da vi dro paa Hard Rock Cafe og skeia ut. Etterpaa skulle vi reise til Lautoka med buss. Tiden gikk fort og vips var det i ferd med aa bli morkt. Hyggelig Security Guard hjalp med aa finne bussen/taxien vi skulle ta til Nadi, hvor vi saa maatte bytte igjen. Paa denne bussen satt det to hyggelige lokale homo sapiens paa vei hjem fra jobb og vi kom i prat. Jammen viste det seg ikke at Maggie skulle til Lautoka ho ogsaa. Ikke nok med det, ho bodde rett ved siden av det stedet vi skulle til og ville folge oss hele veien! For en engel! Mens vi satt i bussen til Nadi kom morket sigende og vi var veldig glad vi slapp aa orientere oss i virvaret av innpaaslitne taxisjaaforer og anna mannfolk i Nadi. Sekken til RM fikk seg et besok i den forste landsbyen paa Fiji da bakdora paa bilen opna seg. Heldigvis befant det seg en gjeng unger langs veien som gladlig lop med den i det vi omsider fikk forklart sjaaforen at dora hadde opna seg bak. Snille Maggie losa oss hele veien med buss og taxi, hun betalte tilogmed billetten, og ville ikke ha betaling!! Seint paa kvelden kom vi trygt fram til YWAM (Youth With A Mission) basen hvor vi naa befinner oss. Her har Randi Marlene og Ingunns tante og onkel vaert, og vi var hjertelig velkommen til aa bo her noen netter. Det er deilig aa bo litt i et vanlig hus igjen, og folkene er kjempehyggelige. Vi har vaert i byen og sett oss rundt, vaert paa kino (som koster 15 norske kroner) og paa restaurant, og det har vaert greit aa ha med seg de lokale jentene som bor i huset, saa slipper vi aa orientere oss... I kveld skal vi spise middag hos Vinnie, ei av de som jobber paa YWAM-basen her.
I morra flyr vi til Perth, og det er faktisk en flytur paa 9 timer. Fra Brisbane til Perth er det 5 timer, saa Australia er et digert land!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
God tur til Australia jenter! Er så spennede å følge med på eventyrene deres gjennom bloggen:) Ha en strålende tur videre!
SvarSlettWow! Fiji høres ganske perfekt ut! Om vi bare kunne innføre Fiji-time her også! Og jeg kan ikke trooo at dere nesten har tatt på Britney!:D Dere kan selge sand som hun(muligens) har gått i, for en klekkelig sum på e-bay! ;D
SvarSlettHallo til dykk ved soloppgangen. Spennande å følge med på reisa som ei lita fluge bak på lasset. Slik verkar det å lese bloggen. Men Randi Marlene, dyrelivet tegnar til å vere Hallo til dykk ved soloppgangen. Spennande å følge med på reisa som ei lita fluge bak på lasset. Slik verkar det å lese bloggen. Men Randi Marlene, dyrelivet tegnar til å vere litt ute av lage her i Ål etter at du reiste. Først var det den elgkua som hoppa inn gjennom glaset 20.1, på Ål bu- og behandlingssenter, der du arbeidde. Så natt til fredag 5. febr. rusla ei gaupe opp Movegen forbi huset vårt. Avisbudet såg ho og sporkjennarar kom på dagtid og fann spora. Ho hadde kvilt på vegen like utanfor rommet ditt. Så to veker etter det, 18.2 såg eg harespor om morgonen i nysnøen utanfor huset vårt. Han hadde hoppa etter vegen att og fram. Det er som i eventyra. No har tre ulike skogsdyr med 2 vekers mellomrom vore og "sett" etter deg på arbeidet og heime. Det størst dyret først og mindre seinare. Det eg skriv om er ikkje eventyr. Hallingdølen har omtale av dei to første dyra si ferd. Vi her heime er spent på kva som vert neste "pust" fra skogen til deg.
SvarSlettHelsing din pappa, Sigurd.