mandag 1. februar 2010

Hjelp, speedometeret har stoppa paa 102 km/t!!!

I dag skal vi etter planen ta ferja fra nordoya til soroya. Vi staar tidlig opp klokka 06.00, friske og uthivlte etter kveldens rangling (oppe til kl 11!!). Teltet pakkes ned i en fei og vips saa sitter vi i bilen. Med Ingunn bak rattet kommer vi oss tidlig fram til ferjekaja som ligger 20 min unna campingplassen. Frokost blir spist og bilder tatt. Ja naa kan vi virkelig slappe av og nyte en rolig ferjetur, som visstnok skal vaere en av de fineste i verden.











Bilene foran oss starter opp og da slaar tanken oss at kanskje vi og skal starte bilen. Dette er da lettere sagt enn gjort. Nokkel blir vridd om, men bilen vil ikke starte. Da er det jammen meg godt at vi er tre jente som overhode ikke blir stresset. Aaa neida, vi tar dette heeeelt med ro. Behersket rusler Ingunn rolig bort til en ferge-kai-arbeider og spor om hjelp. Startkabler kommer paa plass og vi faar saa aeren av aa bli de siste inn paa ferga. Etter en labyraint av biler, veier, og folk som veiver oss baade hit og dit parkerer vi hogt oppe paa dette monsteret av et skip. Jammen meg godt at vi har saa mye nedoverbakke tenker RM, da kan vi jo bare rulle den i gang om den ikke starter (takk sendes til pappa Sigurd Dahle for god opplaering).

Den 3 timer lange ferjeturen nytes paa dekk i flott solskinn og vi ankommer Picton med positive tanker. Bilen starter og vi ruller ut av ferja og ut paa veien til Nelson. Utsiken fra forersetet flott med baade store vingaarder og hoge aaser, bortsett fra det lille batterilyset som lyser rodt paa dashbordet. Vi kommer fram til at det ikke er noe godt tegn, noe som bilmanualen kan bekrefte. Vi blir alle enige om aa stoppe paa forste og beste bensinstasjon. ”Sorry, can`t help you. You have to drive to Nelson which is approx 50 minutes from here”. RM er den heldige til aa overta plassen bak rattet. ”Min bil er saa daarlig, og veien saa lang, men Jesus har grepet min haand, nar hand styrer bilen, saa gar det saa bra...tralala ”. Den positive atmosfaeren i bilen synker drastisk da baade airconditionen slutter aa virke og fartspila stopper. Jaja, da faar vi styre farten etter magefolelsen. En ting er sikkert, stopper vi bilen naa, da starter den ikke igjen!

Heisann, stor oppoverbakke og bilen mister fart. Gasspedalen trykkes inn, men resultatet er skrantende. Bilen rykker og vi svinger inn i siden. Nokkelen trenger ikke aa vries om for at bilen skal stoppe. Ojsann, der var visst vaar kjaere bil dod... Hva gjor vi naa? Idemyldring... Lordag ettermiddag, ingen mobildekning, stekende sol, langt til nermeste bebyggelse... Tre jenter med heller lite peiling paa bil. RM kan ryggende bakkestart, men dette er jo en automatgirbil...

Det er godt at Ingunn er frimodig, og det er nok ikke vanskelig aa spille hjelpeslos i en saadan stund. Et britisk ektepar skjonner vinkinga om hjelp og svinger ut. Mannen i bilen maa jo bare se om har kan faa start paa bilen, noe vi kunne fortalt han at han ikke kom til aa klare, men menn er naa en gang menn. De lover aa ringe om hjelp naar de kommer til sivilisasjonen.

Vi vinker like godt litt til, kanskje noen med lokalt simkort har dekning? NZ-landsk ektepar paa campingferie stopper, mannen gaar bort til bilen, setter seg inn og prover aa starte. Nei, like dod, om ikke enda mer dod bil enn for. De lover aa ringe naar de kommer til et sted med dekning, viss ikke insisterte dama paa aa komme og hente oss. Takk till alle snille folk paa NZ, de er det mange av!

Etter uttallige runder med Beat for Beat, blomsterkransfletting, solslikking og venting (2 timer), kommer det en dude ”Breakdown 7 days a week”. Ett batteri tar plass inni bilen med ledninger ut til det andre batteriet. Bilen starter og vi kjorer mot Nelson. Redningsmannen kjorer bak. Igjen slutter speedometeret og virke. RMs magefolelse naar det gjelder fart er heller darlig og hun klarer aa kjore fra redningsbilen bak. Vi kommer til sentrum og bilen streiker. Hjelp!! Ikke stopp i rundkjoringa! Puuh, svinger ut til sida og Baptus (bilen) dor. Redningsmannen kommer med slepetau, Ingunn og Josefine tar plass i redningsbilen og vinker bak til stakkars RM. Gjennom rundkjoring og lyskryss blir vi tautet for vi kommer fram til verksteded. Vi faar laane en annen bil og finner oss en teltplass for natten. Paa sondagen kommer vi tilbake kl 10. De neste dagene ser heller morke ut. Det mangler en del til batteriet for at det skal virke, i dag er det sondag, mandagen er public holiday og det er stengt. Sanndysnligvis kommer ikke delen for paa onsdag og vi maa levere bilen paa fredag... Jippi!

Scottie i Scotties car rental tar endelig telefonen og det blir bestemt at bilen maa til Christchurch saa fort som mulig. Med beskjed om aa ikke bruke CD-spilleren eller airconditionen setter vi oss i bilen som naa har fatt fullada batteri. I bagasjerommet har vi med et nytt batteri i tillfelle vi trenger det. Sola steiker og vi gleder os voldsomt til den 6,5 timer lange turen. ”Good luck” sier mekanikeren og av sted kjorer vi.

Etter 1,5 timer slutter speedometeret og virke, batterilyset har forstsatt ikke slaatt seg av og det er varmt!! Naa tenker jeg det sitter noen spente foreldre forand dataen, til dere vil jeg bare si at det ble en happy ending. Vi blir nodt til aa skifte batteri (imponert??), og vi kommer oss fram til Christchurch. Paa veien ser vi seler (en hel flokk langs veien) og vi faar en ny bil. Kursen gaar mot Arthurs pass og paa veien camper vi ved en elv.

2 kommentarer:

  1. Hei!
    Utrolig å se hva dere får til uten mannfolk. Var det dynamoen som røyk? Du er jo vant til dårlige biler og å taue og alle andre problemer. Tror rette yrket for deg er bilmekaniker, eller å jobbe for NAF. Da får vi jo sett deg nesten hver uke.. Du kan jo tilogmed skifte bilbatteri! Bra dere klarte å sette det riktig vei, eller så hadde bilen gått bakover! Men å kjøre i 102 km/t var litt drøyt. Den sangen du nevner har du nok tenkt på mang en gang ved bruk av bilene hjemme og tenker jeg.
    Minner mer og mer på (Wo)man vs nature det her når dere stopper opp med bilen, men som i serien så klarer dere å ordne opp og komme trygt og helskinnet tilbake til sivilisasjonen igjen. *stor applaus*
    Hva slags bil er den nye dere låner? Trenger dere enda en ny bil kan vi godt sende ned Peugeoten siden dere allerede er så godt i gang med deres mekaniske ferdigheter. Hilsen Anonyme Håvard

    SvarSlett
  2. Det er så gøy å lese om dere. Må si jeg er imponert over dere, men dere savner vel å ha med en vaskeekte vaktmester på turen. Men nå snør det som bare rakkern og jeg må bli her å måke 2-3 timer daglig. Ikke bli for brune da! Stor klem fra Ellen

    SvarSlett