Maren og Josefine paa eventyr

Naa skal jeg prove aa skrive dette i en fei slik at jeg ikke bruker opp resten av pengene mine paa internett.. Altsaa paa lordag kveld 13. mars kom Maren til Australia! Hun ble forst mott av et nedbomba rotette hostelrom stakkars, for vi kom pesene fram med lunka pizza og Australsk solo brus. Dagen etterpaa spiste vi alle frokost sammen paa en sot liten kafe. Saa var tiden inne for aa skille lag. Klynk!! Ingunn fyker hjem til "nybaka rundstykke med brunost paa" landet for aa staa paa ski og faa paaske egg. Randi Marlene, heldiggrisen, skal reise rundt med alle familiene sine. Maren og jeg (den ene mer vimsette enn den andre) skal reise sammen i 3 uker. Det maa bare bli fantastisk bra, duket for mange morsomme opplevelser!

Saa langt har det gaatt straalenes, vi har ikke rotet oss bort, mistet noe viktig eller rotet oss bort i noe skummelt. Etter aa ha sagt hade bra til de andre, tok vi toget til sentrum av Sydney hvor vi skulle bo paa et 7 etasjes hostel. Det var stort og litt forvirrende, men vi fant ut av det. Etter det dro vi en tur ut i Sydney og gjorde de obligatoriske turist tingene. Saa opreahuset og spiste middag i den botaniske hagen.

Mandag ble vi hentet av "Mojo surf". Vi skulle nemlig paa surfekurs i fem dager fra Sydney til Bayron Bay. Bussen var stapp full av unge mennesker fra Skandinavia og sjaaforen var en vaskeekte "surf dude". Vi startet en seks timers lang kjore fra Sydney til gokk. Stedet ble kalt Beachhouse og her startet vaar forste "surf lesson". Det ble mye kaving i vannet, men vi kom oss opp paa brettet til slutt! Det var artig. Naa forstaar vi hvorfor de surfe folka er saa veltrente og kjekke - surfing er slitsomt, men moro. Du strever deg ut mot bolgene, padler som en gal for du blir skylt inn mot land igjen og maa kave deg ut nok en gang. Stedet vi bodde paa var skikkelig fint og vi hadde en laaaaang strand helt for oss selv. Maten var super og folkene paa kurset var hyggelige.

Etter to dager, mye forbedring og latterlig saare muskler (det gjorde vondt aa trykke paa knappen paa do..) gikk turen videre til neste surfe strand. Her het det Spot-X, det var et mye storre sted med flere folk. Ettersom Maren led av et mystefistisk vaatdrakt utslett, sto hun over litt av surfingen denne dagen. Det gav Josefine litt tid til aa komme seg opp paa "surf babe" Maren sitt imponerende "tro det eller ei, hun har aldri surfet for" nivaa. Det var den beste dagen i bolgene for Josefine som folte at hun endelig fikk det litt til.

Neste dag fikk vi merke virkningene av den dumme syklonen som herjer noen steder i Australia naa om dagen. Bolgene var forvirrende og ganske skummle, vi ble kastet hit og dit. Josefine gjorde det saa daarlig at en omtenksom instruktor spurte rett ut om ikke Josefine led av en skikkelig "dagenderpaa". Det stemte ikke. Vi var nok de som gikk til sengs forst av alle, inkludert instruktorene. Etter siste surfetime var det strake vegen til Byron Bay. All surfingen hadde satt sine spor hos oss, blodblemmer, skrubbsaar, hovne oyne og blaakuler paa magen. Vi folte oss ganske toffe...

(Flere surfebilder kommer senere..)

Saa etter alt slitet var det paa sin plass med en skikkelig avslappende dag paa stranda. Med is og fastfood. Og det var herrrlig! Maren som kommer rett fra morke og kalde Norge koste seg ekstra mye. Du kunne nesten hore at hun malte som en katt.

Bayron Bay var litt for dyrt, saa vi ble ikke lenge. Turen gikk videre til Coolangatta. Vi har et veldig greit buss pass der vi kan hoppe av og paa diverse Greyhound busser. Coolangatta var en forvirrende plass (for oss hvertfall). Hostelet var mindre hyggelig og hadde en sterk aroma av klor. Igjen ble vi ikke lenge.

Neste dag dro vi til den store byen Brisbane. Vi provde aa ikke ha saa hoye forventninger denne gangen. Heldigvis levde byen opp til vaare drommer. Som innebar en hyggelig kafe ved vannet, noen fine butikker (for Maren ikke Josefine) og en park aa spise lunsj i. Vi ble i Brisbane i hele to netter etter hverandre. Den forste dagen ruslet vi rundt i byen, var en liten tur paa kafe, Maren kjopte seg en kjole(etter aa ha blitt overtalt av Josefine) og tilslutt en tur paa, en billig, kino. En vaskeekte action film med sjolvaste Matt Damon(eller noe i den dur).
Naa var det paa tide at Maren fikk oppleve Australske dyreliv. Vi sto opp grytidelig (oj saa flinke vi er!) og dro ut til "Lone Pine Koala sanctuary" hvor vi saa kenguru, storgrevlinglignendeskapning som vi ikke husker navnet paa, dingo, tasmanske djevler, flaggermuser og sist, men ikke minst mange trotte koalaer! For noen slove, sote skapninger! Klynk! Vi ville kidnappe en og ha den som tur-maskot, men det viste seg aa vaere vanskelig... Vi fikk holde en liten forvirret koala hver. Den kan dere tro var myk og god. Et annet hoydepunkt var saueshowet. Der var det to Rusken aktige hunder som viste oss hva en sauehund burde gjore. Etter dette begynnte regnet aa holje ned og vi kom oss avgaarde til Brisbane hvor vi la oss ved den menneskeskapte stranden (da regntet det ikke lenger..). Vannet i elven som renner gjennom byen er nemlig ikke saa innbydene. Etter aa ha fortaert en skaal med is hver paa YHA kafeen, krop vi til sengs.Neste dag satte vi kurs mot Harvey Bay. Bussturen var mindre trivelig med en usedvanlig gretten og suttrette bussjofor. Vel fremme paa det trivelige hostellet, la vi oss ved et lekkert svomme basseng og not livet, helt til det begynnte aa regne. Stakkars oss motte soke tilflukt inne en liten stund. Dagen etter dro vi stranda og la oss i solen. Vi ble begge to ganske solbrent(Maren led aller vaerst stakkar), det passet daarlig spesielt siden vi skulle ta nattbussen til Airlie Beach. Au, au, au! Etter 12 lange timer i bussen var vi framme. Ganske grettene begge to, tasset vi til sengs. Etter en liten blun saa vi straks lysere paa tilvaerelsen. Airlie Beach var en koselig liten plass med mange backpackere som alle vil ta turen til Withsunday oyene. Vi var intet untak.




Vi bestemte oss for aa seile av gaarde med racing seilbaaten British Defender. Den rommer 28 gjester og tre mannskap. Paa baaten var det mange forskjellige folk, de fleste var paa vaar alder, halvparten var tyske, en del fra England, der var to normenn(uten om oss), noen fra Holland og et par jenter fra Japan. Det var god stemning og umulig aa ikke bli kjent med hverandre ettersom det var begrenset med plass aa lure seg unna. Det var godt seilevaer - mye vind og det ble ganske actionfylt! Bolgene var store og vi ble vaate der vi satt aa dinglet med beina utfor rekka. Herlig! Etter aa ha ankret opp for natten i en lun bukt, ble vi servert en deilig middag og te og kaker til dessert. Livet paa sjoen er nydelig, det er vi enige om.

Neste dag, etter en klam og varm natt, satte vi kursen mot den beromte Whiteheaven beach. Paa vei inn med gummi baaten dukket det opp en diger sjoskilpadde, det var moro aa se. Ettersom det var hoyvann, var ikke den tredje mest fotograferte stedet i Australia et like spektakulaert syn som vi hadde haapet. Det var verdt turen allikevel naar vi kom ned paa den sinnsykt hvite finkornede sandstranden. Den fortjener navnet sitt "Whiteheaven beach". Lurer paa om ikke de sa at det var den reineste sanden i verden. Det tror vi gjerne paa.

Det neste paa agendaen var snorklig i "Great Barrier reef". Der finnes noen skummle maneter i vannet som er farlige. Som beskyttelse maatte vi ha paa oss vaatdrakt i vannet. For ikke saa lenge siden herjet det en syklon paa ost kysten. Den har gjort at sikten i vannet er daarlig, men vi saa uansett mange fine koraller og fisker i tillegg til enda en havskilpadde. Etter aa ha plasket rund og koset oss i havet en stund. Seilte vi videre til bukten hvor vi skulle ankre opp for natta. Denne natten bestemte vi oss for aa sove under fullmaanen paa dekk. Det var utrolig deilig, helt til begynte aa regne og vi ble tvunget til aa soke tilflukt under dekk.

Tilbake i Airlie Beach tok vi farvell med mannskapet og de andre vi ble kjent med og hev oss paa bussen til "Magnetic Island" eller som Maren sier "Magic Island". Vi kan bekrefte at oya verken er magnetisk eller magisk, men en koselig og frodig tropisk oy. YHA hostellet her er det flotteste hittil. Der hopper rundt ville smaa kenguruer(vi tror det er det) pungrotter tasser rundt og lager trobbel paa kjokkenet og fargerike fantette fugler prover aa stjele frokosten din.

Vi sov i en tre manns bungalow. Vi hadde to vidunderlige netter med dyp sovn i de myke sengene! Om dagen laa vi paa stranden og leste. Vi kunne tenkt aa tilbringe enda en dag her, men hostellet var fullbooket. Da satte dessuten regnvaerert inn og vi kom oss av gaarde med bussen til Cairns. Der sitter vi naa og skriver og skriver. Naa er vi lei av aa skrive... Cairns er fint, sikkert enda finere i fine vaer, og vi har faatt skrevet ferdig paa bloggen! Endelig!

THE END..

De siste dagene før våre veier skiltes...

Tida flyr når vi har det gøy, og de siste dagene gikk også fort! Nå er Ingunn hjemme igjen, og kan skrive innlegg med æ,ø og å. Vi tok mye fine bilder de siste dagene, men jeg har dessverre ikke så mange av de på mitt kamera, så kanskje de andre vil legge ut noen??

Forrige onsdag var vi i Wollongong og traff Allison, Wendy og Ken, som Randi Marlene bodde hos da hun var der for tre år siden. Allison kjørte oss rundt, så vi fikk se det meste som var verdt å se i byen. Vi var på Mt Kiera, hvor det var kjempefin utsikt over byen, og så kjørte vi ned til sjøen og fikk se den fine stranda og havna. Dessverre var ikke været sånn at det frista å bade... Vi fikk også vært i byen en tur, før vi dro hjem til Allison og så film og fikk middag. Randi Marlene fikk også dratt på overraskelsesbesøk til ei venninne, før vi kjørte avgårde i regn og mørke for å finne campingplass. Vi fant heldigvis en, og mannen som jobba der dukka opp, selv om vi var litt seint ute.

Neste dag var teltet tørt da vi våkna, og vi pakka det sammen for siste gang. Deretter satte vi kursen mot Sydney sentrum, og kontoret til Europcar. Ingunn kunne ikke akkurat si at hun hadde et inderlig ønske om å kjøre inn i Sydney, da ville hun heller være kartleser. Randi Marlene tok som vanlig utfordringen på strak arm, og vi var ganske så flinke. Vi valgte riktig avkjørsel fra motorveien, og kjørte rett på Europcar (vi kræsja ikke altså, vi fant inngangen til parkeringshuset). Da bilen var levert, tok vi taxi til hostellet, som lå litt utafor byen. Taxisjåføren hadde vært i Tønsberg og Oslo, og hadde mye fint å si om Norge og nordmenn. Norge var det eneste landet han likte av alle de han hadde vært i, påstod han. Nesten like bra som Australia, var det visst!


Hostellet var fint, og mannen som jobba der var hjelpsom, og ga oss mange fine tips om hvor vi burde dra i Sydney. Første dagen dro vi inn til byen og kikka litt. Vi var i den fine Victoria Building, som var et kjøpesenter for de med penger. Vi nøyde oss med å kikke på alle de fine detaljene inni bygninga, så på de fine doene, og følte at vi sklei fint inn, der vi gikk i de fine klærne våre... Jau!

Vi kjørte også en tur med monorail, sånn tog som går på en kraftig skinne over bakken. Det var en fin måte å oppdage byen på i grunnen.

På fredag tok vi båt fra sentrum, forbi operahuset og ut til Watsons Bay. Der hadde vi fått veibeskrivelse til ei fin og ikke overfylt strand, og det var ikke dumt! Første strand på lenge der det gikk an å svømme litt ordentlig, siden det ikke var for grunt og heller ikke sånne svære bølger. Godt å få friska opp brunfargen litt også, etter en del regnværsdager. Vi tok bussen til Bondi Beach etterpå, og gikk oss en tur langs sjøen.

På lørdag var vi i byen igjen, og gikk en tur forbi operahuset, til en fin park med botanisk hage. Vi så en del brudepar, noen fugler med langt bøyd nebb og operahuset selvfølgelig! Operahuset så ut sånn som vi har sett på bilder, men litt mer gult enn hvitt syns jeg. Det er vel sånn med operahusene...

Etterpå var vi i akvariet og så nebbdyret, sjøku, krokodiller, haier, pingviner, sjødrager og mange fisker og spennende vesener. Tida fløy fortere enn oss, og plutselig måtte vi skyndte oss tilbake til hostellet for å møte Maren, som kom for å reise med Josefine i tre uker oppover kysten. De er på surfekurs denne uka, og jeg gleder meg stort til rapport fra den kanten.

På søndag skiltes våre veier. Josefine og Maren tusla avsted til toget, for å finne sitt nye hostell. Randi Marlene og Ingunn ble henta av Allison, som kjørte oss til flyplassen. Ingunn ble vinka farvel med det norske flagget, og Randi Marlene som sang Odd Nordstogas "Heim te mor". Ikke mange timer etterpå skulle hun ønske sin familie velkommen.

Ingunn fant alle flyene og kom seg hjem til mor, med stiv kropp og underskudd på søvn. Hun nyter det å for en gangs skyld være den bruneste i familien, og har fått testa skiene i dag! Underlig å være hjemme igjen, men ganske koselig også!

Solen skinner igjen paa fornoyde nordmenn

Great ocean road, heter den fine kystveien vi kjorte paa fram til Melbourne. Den hadde nok vaert enda mer " great" i fint vaer, men for all del... Det er saanne fine klipper som har faatt navn som; twelve apostles, the arc og london bridge. Vi slapp aa gaa i koe, saa ruskevaeret var godt for noe!

Vi fikk ogsaa tatt turen innom en wildlifepark, og stifta bekjentskap med en rekke kenguruer, en dingo, en hjort, et par esler, noen gjess og honer, noen papegoyer, to alpakkaer som ble bergtatt av Ingunns vakre lokking ("Komme alpakkaen!!!" i ekte budeiestil) og ikke minst: to troette koalaer!

Natta foer va ankom Melbourne, ble det seint foer vi begynte aa lete etter sted og sove, og fant ut at siden det var "public holiday" denne helga, var de fleste steder fullbooket. Vi kunne faatt plass paa hostell, men vi tenkte aa vaere litt okonomiske, og kjorte inn i skogen og fant en fryktelig stusselig gratis campingplass. Ingunn foretrakk aa sove i forsetet paa bilen, siden det regna. Josefine og Randi Marlene slo opp teltet rett ved siden av. Koselig, ikke sant?? Vi sov vel greit nok alle sammen!

Neste morra saa vaeret veldig lovende ut, og vi satte oss nede ved ei strand og spiste frokost. Vaeret holdt seg til vi hadde klart aa rote oss inn i Melbourne sentrum(4 mill innbyggere, opp til 6 felts motorvei... Ikkje faa panikk, hold hodet kaldt og kartet rett vei...), og tilfeldigvis funnet et parkeringshus, og rusla opp i byen. Saa skya det over, og hele himmelen ramla ned. Store hagl, deretter store mengder regn, og det braakte noe fryktelig. Lyn og torden ogsaa! Gatene flomma over, og det var ville tilstander. Kinarestaurant er ikke saa dumt da, egentlig.

Den natta sov vi paa motell. Det var uvant luksus for oss det... Men det var det eneste ledige vi kunne klare aa oppdrive en lordags kveld i public holiday. Et blaut telt frista lite aa slaa opp i holjregnet... Bildet viser et hostellrom, Ingunn og Josefines rot. Randi Marlene var ikke tilstede da bildet ble tatt...

Vaeret har naa blitt kjempefint igjen, og vi har kjort langs kysten og set masse fine plasser! I gaar var vi en tur i den lille, sjarmerende landsbyen Tilba Tilba, og der fikk vi god guiding av den verdensvante og godt bereiste Randi Marlene, som har vaert der foer. De hadde en liten ostebutikk/fabrikk, og solgte norske ostehovler! I tillegg var det mange smaa sjarmerende og rare butikker.

Det ser ikke saa lite norsk ut, dette her! Flagget lever enda, takket vaere sportsteipen!

Naa naermer vi oss Wollongong, hvor Randi Marlene har tilbragt 10 maaneder av sitt liv. Vi har SAAA store forventninger! Her langs kysten er det saa fint, og vi har faatt noen bolgebad igjen! I gaar kveld gikk vi oss en lang og fin tur langs sjoen. Ogsaa var det en nydelig stjernehimmel da vi gikk og la oss!

Paa torsdag kommer vi til Sydney, og skal kose oss maks der fram til sondag, for da reiser Ingunn hjem igjen til sitt kjaere hjemland, og Australia blir aldri mer det samme... (Dette burde kanskje noen andre ha skrevet, men...)

Hei og (strikk)hopp!

Les Josefines fantastiske beretning om sitt vaagestykke paa New Zealand. Det ligger med datoen 1.februar, saa dere maa bla litt ned for aa lese det.

On the road again

Da vi kom til Adelaide med tog paa tirsdag, var vi innstilte paa aa vaere der ei natt, ogsaa hoppe paa en buss nedover kysten. Men den planen var ikke saa fin fant vi ut, for busstur er dyrt. Og saa kan vi ikke stoppe der vi vil heller. Saa et lite regnestykke viste at leiebil var det lureste her ogsaa.
Etter ei natt paa hostell i Glenelg (Jeg kjenner en elg, han heter Glenelg, Glenelg heter han...), litt bading og innkjop av nye cd-er, var vi klare for aa hente bilen. (Ingunn var vel ikke egentlig helt klar for aa kjoere ut av en stor nok by, men hadde vi noe valg??)
Vi fikk en snerten liten konebil med MANUELT GIR. Oioi! Utrolig hvor fort man glemmer saanne ting som egentlig sitter. Et par uker med automatgir paa New Zealand gjorde susen. Klutchen er den i midten, konstaterte Ingunn, og skjonte ikke hvorfor ikke bilen ville starte da hun vrei om nokkelen. Og saa maa en huske paa den klutchen naar en girer, og naar en stopper i lyskryss. Aiai... Har mista tellinga over antall ganger vi har daua bilen... Men ovelse gjor mester, og naa suser vi avsted som om vi aldri har gjort annet!
Josefine avanserer ogsaa for hvert land vi kommer til, og har naa kjoert manuelt gir paa feil side paa en grusvei! Hun lot seg ikke paavirke av omgivelsene, og ungikk kenguruhopp! Fantastisk!
Det har vaert mye flatt og brunt landskap til naa. Litt saann kjedelig i lengden. Foerste natta sov vi paa en teltplass i en nasjonalpark. Ikke noe fasiliteter der, men det var veldig billig til gjengjeld. Vi hadde litt lyst til aa bade, men ei jente paa en landhandel sa at i innsjoen var det slanger, og i sjoen var det hai, saa det var ingen god ide.
Vi fikk lagt oss deilig tacomiddag paa primus, og laa lenge ute under stjernene med stearinlys og prata og sang.

I gaar kjorte vi videre til en campingplass hvor vi ble mott av ei skeptisk resepsjonsdame, som forlangte ID foer hun kunne tro at vi var over 18 aar, og ikke hadde romt hjemmefra. Jeg maa bare passe paa at ikke unger loeper rundt uten noen voksne til aa passe paa, sa ho, og vi visste ikke om vi skulle graate eller le. Vi valgte det siste. Etter den traumatiske opplevelsen, gjorde det godt aa dyppe segi den stora oceanen igjen. Der var det mye rart i vannet. Knall rosa sjogress blant annet.

I natt har det regna, og det gjoer det fortsatt. Vi syns det er litt koselig, for det har ikke vaert saa altfor mye regn paa turen. Kanskje kommer vi helt til Melbourne i dag, kanskje i morra?? Eneste vi vet er at paa torsdag neste uke maa vi levere bilen i Sydney.

Perth - Adelaide paa 2 dogn!

Kjaere alle sammen!

"Gratulerer ladies and gentlemen, dere har naa kjort the verdens longest rette togstrekning!! Ta da! Paa hele 400 og ett eller anna kilometer!" Joma det over hoytaleren mens vi satt paa toget. Et stort oyeblikk for oss alle, kanskje det aller storste paa hele turen ble vi enige om. Det var bare nesten like stort som da Ingunne og Josefine saa sin forste kenguru utenfor toget! Eller da Randi Marlene saa sin forste (og eneste) dode kamel! Ja, dere kan tro det har vaert spennende aa tilbringe to dogn paa dette toget:


Toget var langt, virkelig langt. Dessverre fikk vi bare sett hele fra utsiden for det viste seg at vi som satt paa laveste klasse ikke hadde lov til aa gaa utenfor vaar vogn og vognen bak (kafe), saa da blir en nodt til aa lage moroa sjol:

Toget var ikke saa verst, det hadde baade er-kondisjon, dusj(!), rene handklaer (mangelvare!) og behagelige seter! Prikken over ien var kanskje den fantastiske guidinga vi fikk gjennom hele turen. Naar utsikta er slik:
var det begrensa med muligheter for turistguiding. Dette loste de alikevell fint ved aa spille 80-talls love songs og Dolly Parton over hoytaleren i hytt og pine (gjerne halv 7 om morgenen!!!) og aa gjenta samme gjerne tre, fire ganger. Randi Marlene har heldigvis laert "steg for steg-sinnebeherskelse" paa skola og taklet dermed dette med glans...

Toget gikk paa diesel og med saa lange avstander var det nodvendig med noen stopp for aa fylle paa. Her er fornoyde Josefine og Ingunn i Cook, som ligger i gokk (bom bom tsji). Dette var en gang en stor gruveby med flere tusen innbyggere, men som naa bestaar av en eneste familie, som bor 400 km fra nermeste butikk (her hadde ikke Josefine overlevd med andre ord).

Et anna stopp vi hadde var i Kalgoorlie (30 000 innbyggere) klokka 11 paa kvelden. Sultne og gjerrige som vi var traska vi rundt i byen paa jakt etter fode denne sondagskvelden. Glade var vi da vi tilslutt fant en McDonald med en 24h Drive Through. "Sorry girls, you have to be in a car, hire a taxi or something, im really sorry (yeah, right....)". Saa naert, men akk saa fjaernt. Vi vurderte aa haike gjennom, men da tankene vaare gikk til vaare kjaere modre hjemme vendte vi tilbake til toget og kafeen der (micro-oppvarma-pose-hamburger, aa saa godt (eller som Ingunn sa, "det smaker som det ser ut").

Da vi kom fram til Adelaide var vi glade vi ikke skulle videre til Sydney med toget. Det hadde vaert en artig tur med mye boklesing, kortspilling, kokkelimonke, geni, soving og sjokoladespising, men tanken paa en strand i Glenelg (haha), hvor hostellet laag frista mere:-)