On the road again

Da vi kom til Adelaide med tog paa tirsdag, var vi innstilte paa aa vaere der ei natt, ogsaa hoppe paa en buss nedover kysten. Men den planen var ikke saa fin fant vi ut, for busstur er dyrt. Og saa kan vi ikke stoppe der vi vil heller. Saa et lite regnestykke viste at leiebil var det lureste her ogsaa.
Etter ei natt paa hostell i Glenelg (Jeg kjenner en elg, han heter Glenelg, Glenelg heter han...), litt bading og innkjop av nye cd-er, var vi klare for aa hente bilen. (Ingunn var vel ikke egentlig helt klar for aa kjoere ut av en stor nok by, men hadde vi noe valg??)
Vi fikk en snerten liten konebil med MANUELT GIR. Oioi! Utrolig hvor fort man glemmer saanne ting som egentlig sitter. Et par uker med automatgir paa New Zealand gjorde susen. Klutchen er den i midten, konstaterte Ingunn, og skjonte ikke hvorfor ikke bilen ville starte da hun vrei om nokkelen. Og saa maa en huske paa den klutchen naar en girer, og naar en stopper i lyskryss. Aiai... Har mista tellinga over antall ganger vi har daua bilen... Men ovelse gjor mester, og naa suser vi avsted som om vi aldri har gjort annet!
Josefine avanserer ogsaa for hvert land vi kommer til, og har naa kjoert manuelt gir paa feil side paa en grusvei! Hun lot seg ikke paavirke av omgivelsene, og ungikk kenguruhopp! Fantastisk!
Det har vaert mye flatt og brunt landskap til naa. Litt saann kjedelig i lengden. Foerste natta sov vi paa en teltplass i en nasjonalpark. Ikke noe fasiliteter der, men det var veldig billig til gjengjeld. Vi hadde litt lyst til aa bade, men ei jente paa en landhandel sa at i innsjoen var det slanger, og i sjoen var det hai, saa det var ingen god ide.
Vi fikk lagt oss deilig tacomiddag paa primus, og laa lenge ute under stjernene med stearinlys og prata og sang.

I gaar kjorte vi videre til en campingplass hvor vi ble mott av ei skeptisk resepsjonsdame, som forlangte ID foer hun kunne tro at vi var over 18 aar, og ikke hadde romt hjemmefra. Jeg maa bare passe paa at ikke unger loeper rundt uten noen voksne til aa passe paa, sa ho, og vi visste ikke om vi skulle graate eller le. Vi valgte det siste. Etter den traumatiske opplevelsen, gjorde det godt aa dyppe segi den stora oceanen igjen. Der var det mye rart i vannet. Knall rosa sjogress blant annet.

I natt har det regna, og det gjoer det fortsatt. Vi syns det er litt koselig, for det har ikke vaert saa altfor mye regn paa turen. Kanskje kommer vi helt til Melbourne i dag, kanskje i morra?? Eneste vi vet er at paa torsdag neste uke maa vi levere bilen i Sydney.