"Gratulerer ladies and gentlemen, dere har naa kjort the verdens longest rette togstrekning!! Ta da! Paa hele 400 og ett eller anna kilometer!" Joma det over hoytaleren mens vi satt paa toget. Et stort oyeblikk for oss alle, kanskje det aller storste paa hele turen ble vi enige om. Det var bare nesten like stort som da Ingunne og Josefine saa sin forste kenguru utenfor toget! Eller da Randi Marlene saa sin forste (og eneste) dode kamel! Ja, dere kan tro det har vaert spennende aa tilbringe to dogn paa dette toget:
Toget var langt, virkelig langt. Dessverre fikk vi bare sett hele fra utsiden for det viste seg at vi som satt paa laveste klasse ikke hadde lov til aa gaa utenfor vaar vogn og vognen bak (kafe), saa da blir en nodt til aa lage moroa sjol:
var det begrensa med muligheter for turistguiding. Dette loste de alikevell fint ved aa spille 80-talls love songs og Dolly Parton over hoytaleren i hytt og pine (gjerne halv 7 om morgenen!!!) og aa gjenta samme gjerne tre, fire ganger. Randi Marlene har heldigvis laert "steg for steg-sinnebeherskelse" paa skola og taklet dermed dette med glans...
Toget gikk paa diesel og med saa lange avstander var det nodvendig med noen stopp for aa fylle paa. Her er fornoyde Josefine og Ingunn i Cook, som ligger i gokk (bom bom tsji). Dette var en gang en stor gruveby med flere tusen innbyggere, men som naa bestaar av en eneste familie, som bor 400 km fra nermeste butikk (her hadde ikke Josefine overlevd med andre ord).
Da vi kom fram til Adelaide var vi glade vi ikke skulle videre til Sydney med toget. Det hadde vaert en artig tur med mye boklesing, kortspilling, kokkelimonke, geni, soving og sjokoladespising, men tanken paa en strand i Glenelg (haha), hvor hostellet laag frista mere:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar