De siste dagene før våre veier skiltes...

Tida flyr når vi har det gøy, og de siste dagene gikk også fort! Nå er Ingunn hjemme igjen, og kan skrive innlegg med æ,ø og å. Vi tok mye fine bilder de siste dagene, men jeg har dessverre ikke så mange av de på mitt kamera, så kanskje de andre vil legge ut noen??

Forrige onsdag var vi i Wollongong og traff Allison, Wendy og Ken, som Randi Marlene bodde hos da hun var der for tre år siden. Allison kjørte oss rundt, så vi fikk se det meste som var verdt å se i byen. Vi var på Mt Kiera, hvor det var kjempefin utsikt over byen, og så kjørte vi ned til sjøen og fikk se den fine stranda og havna. Dessverre var ikke været sånn at det frista å bade... Vi fikk også vært i byen en tur, før vi dro hjem til Allison og så film og fikk middag. Randi Marlene fikk også dratt på overraskelsesbesøk til ei venninne, før vi kjørte avgårde i regn og mørke for å finne campingplass. Vi fant heldigvis en, og mannen som jobba der dukka opp, selv om vi var litt seint ute.

Neste dag var teltet tørt da vi våkna, og vi pakka det sammen for siste gang. Deretter satte vi kursen mot Sydney sentrum, og kontoret til Europcar. Ingunn kunne ikke akkurat si at hun hadde et inderlig ønske om å kjøre inn i Sydney, da ville hun heller være kartleser. Randi Marlene tok som vanlig utfordringen på strak arm, og vi var ganske så flinke. Vi valgte riktig avkjørsel fra motorveien, og kjørte rett på Europcar (vi kræsja ikke altså, vi fant inngangen til parkeringshuset). Da bilen var levert, tok vi taxi til hostellet, som lå litt utafor byen. Taxisjåføren hadde vært i Tønsberg og Oslo, og hadde mye fint å si om Norge og nordmenn. Norge var det eneste landet han likte av alle de han hadde vært i, påstod han. Nesten like bra som Australia, var det visst!


Hostellet var fint, og mannen som jobba der var hjelpsom, og ga oss mange fine tips om hvor vi burde dra i Sydney. Første dagen dro vi inn til byen og kikka litt. Vi var i den fine Victoria Building, som var et kjøpesenter for de med penger. Vi nøyde oss med å kikke på alle de fine detaljene inni bygninga, så på de fine doene, og følte at vi sklei fint inn, der vi gikk i de fine klærne våre... Jau!

Vi kjørte også en tur med monorail, sånn tog som går på en kraftig skinne over bakken. Det var en fin måte å oppdage byen på i grunnen.

På fredag tok vi båt fra sentrum, forbi operahuset og ut til Watsons Bay. Der hadde vi fått veibeskrivelse til ei fin og ikke overfylt strand, og det var ikke dumt! Første strand på lenge der det gikk an å svømme litt ordentlig, siden det ikke var for grunt og heller ikke sånne svære bølger. Godt å få friska opp brunfargen litt også, etter en del regnværsdager. Vi tok bussen til Bondi Beach etterpå, og gikk oss en tur langs sjøen.

På lørdag var vi i byen igjen, og gikk en tur forbi operahuset, til en fin park med botanisk hage. Vi så en del brudepar, noen fugler med langt bøyd nebb og operahuset selvfølgelig! Operahuset så ut sånn som vi har sett på bilder, men litt mer gult enn hvitt syns jeg. Det er vel sånn med operahusene...

Etterpå var vi i akvariet og så nebbdyret, sjøku, krokodiller, haier, pingviner, sjødrager og mange fisker og spennende vesener. Tida fløy fortere enn oss, og plutselig måtte vi skyndte oss tilbake til hostellet for å møte Maren, som kom for å reise med Josefine i tre uker oppover kysten. De er på surfekurs denne uka, og jeg gleder meg stort til rapport fra den kanten.

På søndag skiltes våre veier. Josefine og Maren tusla avsted til toget, for å finne sitt nye hostell. Randi Marlene og Ingunn ble henta av Allison, som kjørte oss til flyplassen. Ingunn ble vinka farvel med det norske flagget, og Randi Marlene som sang Odd Nordstogas "Heim te mor". Ikke mange timer etterpå skulle hun ønske sin familie velkommen.

Ingunn fant alle flyene og kom seg hjem til mor, med stiv kropp og underskudd på søvn. Hun nyter det å for en gangs skyld være den bruneste i familien, og har fått testa skiene i dag! Underlig å være hjemme igjen, men ganske koselig også!